08.04.2006
Bare noen små uker igjen
Det har vært travelt den siste perioden. Mars var innholdsrik med besøk av min gode studievenninne Sonja, og masse jobb. Utenom arbeidstid fikk vi tid til mye. Vi var på nattsafari i Lake Mburo, med mating av hyener og lysing etter leoparder, regnskogtur med maur og larver og bavianer og apekatter (der har jeg vært tre ganger nå, og jeg kan aldri gå lei!). Vi dro til Lake Bunyoni for å bade, men der ar det så kaldt at vi stort sett lå under dynen i safariteltet vårt hele helgen, og så, sist men ikke minst, reiste vi til Queen Elisabeth og fikk sett både løver, hyener, og impalaer på flukt fra rovdyr. En utrolig flott tur!
Både mars og begynnelsen av april har vært fullstappet av arbeid. Vi har nå tatt opp igjen arbeidet med å intervjue alle Hjertevenn-barna som er tilknyttet Strømmestiftelsen. Av intervjuene lager vi små historier om barna, så fadderne der hjemme i Norge skal bli litt mer kjent med sine venner. De språklige barrierene er enklere å takle nå som vi vet litt mer hvordan vi skal ordne oss. Jeg og Vigdis bytter på å ta bilder og gjennomføre intervjuer. Vår kjære sjåfør hjelper oss med oversettelse der det trengs, og jeg har til min store begeistring begynt å forstå mer Runjankore. Når jeg for eksempel spør om hva de gjør når de kommer hjem fra skolen om ettermiddagen, og de svarer på lokalspråket at de henter vann, så trenger jeg ikke lenger noen oversettelse. Det høres kanskje lite ut, men det føles som en stor forbedring fra novemberintervjuene, som av og til føltes litt vanskelige nettopp på grunn av sånt. Det er også enklere å kommunisere meg ungene nå når jeg forstår mer av kroppsspråket og lydene deres. Før var det for eksempel vanskelig å forstå hva de forskjellige måtene å si ”mmm” på betydde, men nå er det mer på plass, og jeg kan til og med høre meg selv bruke det nesten like hyppig som en innfødt J.
Vi har også fått være lærere de siste månedene. Vi begynte i begynnelsen av mars, og var på Kyeizooba Primary School hver tirsdag og onsdag fram til nå på tirsdag. Jeg har undervist i Social Studies og PE (gym), og har lært mye nytt både om pedagogiske metoder og fag. Jeg ble gledelig overrasket over at til og med jeg, som ikke akkurat hopper i taket når jeg blir bedt om å ta gymtimer med elevene hjemme, gledet meg allerede kvelden i forveien til å boltre meg på et stort jorde med 50-60 elever neste dag. Men jeg innrømmer at dette nok skyldes elevenes entusiasme. Jeg har lekt hermegåsen, stiv heks, doktortikken (doktorsisten), sheriffen, og mangt og mye midt i mellom. Gym hadde jeg med 3. og 4.klasse, mens ”Social Studies” hadde jeg med 4. og 6. klasse. Dette faget gav meg andre utfordringer. Her lærer de jo ikke det samme som jeg lærte i o-fagstimene mine på barneskolen. Så kveldene jeg har tilbrakt på å forberede undervisningen, og timene jeg har brukt på å forklare naturfenomener og værforhold, har lært meg mye. Det har også vært en nyttig lærdom å undervise på engelsk, som er både mit og elevenes andrespråk.
På tirsdag hadde vi siste dagen vår som lærere på skolen, og det føltes som begynnelsen på slutten på oppholdet her nede. Jeg vet at det kommer til å bli trist å si hade til alle som jeg har blitt så glad i, men jeg må innrømme at jeg gleder meg til å komme hjem også. I morges fikk jeg melding om at det snødde i Bergen, men jeg har fremdeles håp om å komme hjem til vårsolen.
12:54 Permalink | Comments (1) | Email this



Comments
Hei Helga! Hoeres ut som dere har det spennende, det er bra! Gleder meg til aa moete dere paa Hald og hoere mer. Her i Peru er alt bra, men mye regn. Blir stadig mer peruaner:) Nyt de siste ukene, og hils vigdis.
Klem
Posted by: Kristin i Peru | 10.04.2006
The comments are closed.