Helga

Februar har vært en usedvanlig travel uke. Vi har registrert nesten 1500 elever ved prosjektskolene våre, som forhåpentligvis skal få seg en norsk fadder i nærmeste framtid. I begynnelsen av måneden jobbet vi på spreng når vi hadde strøm, for å rekke å bli ferdig med alle forberedelsene til rekrutteringsuken. Ting som ta 30 minutter hjemme, tar dager her, fordi vi ikke har like bra utstyr, men resultatet blir vel så bra, og blir satt dobbelt så mye pris på på grunn av alt arbeidet som ligger bak. Alle listene og registreringsskjemaene ble lagd og skrevet ut, og jeg lagde skilter med registreringsnummer, som skulle brukes til bildene vi skulle ta av ungene. Forrige uke kom Robina, en av de som jobber på hovedkontoret for Stømmestiftelsen i Øst-Afrika i Kampala, og skulle være med oss og jobbe hele uken. Med seg hadde hun Kristin, en elev fra Birkeland Folkehøgskole, som kulle være på en slags arbeidsuke hos oss her i Bushenyi samme uken. Hele uken var utrolig travel. Om dagene var vi på skolebesøk og registrerte og tok bilder av de nye elevene. Vi fikk utrolig god hjelp av lærerne på alle skolene, som gjorde store deler av registreringsarbeidet ved å fylle ut info om ungene, familiesituasjonen deres, hobbyer og lignende. Vi norske kunne ikke være til så mye hjelp med det, for ungene har litt vanskelig for å forstå oss, og blir i tillegg ofte ganske sjenerte og stille av seg i vårt selskap. Men bilder kunne vi ta, og det var arbeid nok det. Mange av ungene, spesielt de yngste, var nervøse for både oss og kameraene, og så ganske forknytt ut, til tross for endeløse oppmuntringer fra både fotograf og medelever, men når de etter å ha tatt bilde, fikk se seg selv, da lyste de opp med de vakreste smil, og spankulerte stolte som haner tilbake til de andre ungene. Om kveldene hadde vi med oss arbeid hjem. Når strømmen er av og på sånn som nå, så gjelder det å utnytte de timene vi har den, enten det er kveld eller helg. Men det var fint å være så travel, og spennende å være med å forberede et sånt fadderbarnsprosjekt, å komme på innsiden av det og se hvor mye planlegging og arbeid som egentlig ligger bak.

Tiden som kommer vet jeg ikke mye om. I morgen offentliggjoeres valgresultatene, og det kan bli spennede. Det var det for denne gang, neste gang er nok ikke langt unna

Det har skjedd mye siden sist, men det har ikke vært nok strøm til å fortelle om det… Det er strømsparing i hele landet på ubestemt tid, fordi vannstanden i Viktoriasjøen er en meter lavere enn normalt. Det vil si at vi nå for tiden har 24 timer med, og 24 timer uten strøm. Det gjør at vi må planlegge hverdagen litt mer enn ellers. Men det er vel en erfaring som alle andre.

Sist jeg skrev ventet jeg på at mamma, pappa og Mary skulle komme til Kampala. De kom seg trygt fram, og vi hadde nesten to uker sammen her. Vi leide sjåfør og reiste rundt og bodde på fantastiske steder med utrolig natur. Vi tilbrakte først noen dager i Kampala, og tok en dagstur til Jinja og så på Nilen. Vi tok buss til, og matatu (minibuss) tilbake, det var nok halve opplevelsen. Slike turer er ikke det samme her som hjemme. Overfylt og fartsfylt og forsinket allikevel, men alt gikk bra, og alle satte pris på at vi hadde egen bil resten av turen. Vi hadde en fin natt på Ndali Lodge (www.ndalilodge.com), som ligger på en topp med utsikt over et landskap av utdødde vulkaner, der det nå går an å bade og gå tur i grønne omgivelser. Videre gikk turen til Queen Elisabeth, der vi fikk vært på ekte safari med elefanter og vortesvin og flodhester og det hele. Vi bodde på Mweya Safari Lodge (www.mweyalodge.com) med ugandas beste frokost og dusj. Etter steppelandskapet i parken, dro vi til Lake Bunyoni og Bushara Island (www.acts.ca/lbdc), der vi bodde i safaritelt med utedo og utsikt over innsjøen. Teltet vi bodde i var satt på en platting og hadde stråtak over teltduken. Inne hadde vi ordentlige senger med dyne og pute. Sånt teltliv kan til og med jeg like! Så var neste stopp Bushenyi, der vi stolt viste fram vårt vakre hjem og utsikt. Vi var i regnskogen en dag, og slappet ellers for det meste av. Søndag 29. jan var det innsettelsen av ny biskop. Vi ble invitert i middag kvelden før, med erkebiskopen og alle landets biskoper. Dagen etter var det fullt oppstyr med metalldetektorer og de hele, fordi President Museveni var ventet for å holde tale for biskopene og oss andre. Jeg og vigdis hadde fått sydd oss tradisjonelle Banjankole-drakter (spesiell drakt for stammen i vårt område), og det ble selvfølgelig møtt med begeistring. Vi ble sittende i teltet for samarbeidspartnere, og en mann spurte meg om han mannen vi satt med (Pappa) var biskop i Norge J. Etter disse innholdsrike dagene tok vi fatt på turen tilbake til Kampala. På veien dro vi til Lake Mburo, der vi var på båttur og så på flodhester og fugler. Om natten som vi i safaritelt igjen, men denne gangen var det en tanke mer eksotisk. Rett etter at vi hadde gått til sengs hørte vi høylytt pusting og pesing rett utenfor teltet. Det var flodhester som kom opp fra vannet for å gresse (de blir solbrent, så de må spise om natten)! Dagen etter dro vi tidlig om morgenen, og så mange flokker med sebraer på vei ut av parken. Veien gikk til Kampala og om kvelden var avskjedens time kommet, og familien dro til flyplassen. Mary gledet seg til å gå på ski helgen etter, og jeg ble igjen her i varmen, og skal ikke på ski før neste vinter igjen.

Alle mobilnr. i Uganda har faatt et ekstra siffer. Mitt nye nr. er +25782799342