Helga

God jul til dere alle! Naa sitter jeg i Nungwi, den mest turistifiserte delen av Zanzibar, paa en internettkafe paa stranden. Jeg har utsikt ove turkist hav og seilbaater. stedet er absurd, og det foeles nesten litt teit aa vaere del av et klisje sydenpostkort, eller en Wing reisekatalog. Det var rart aa komme til denne beryktede paradisoeyen, og det foerste som moette meg var hus som var saa forfalne at det saa ut som om det hadde vaert krig i noen av omraadene vi kjoerte gjennom. Det er nok mer paradis for oss turister enn for mange av dem som bor her. Folkene her er blitt vant med turistene, saa det er annerledes aa vaere hvit her enn i Uganda. Ungene paa oestkysten, der vi feiret jul, kom bort og spurte oss etter fotballer og skrivesaker, og jeg blir sint naar jeg tenker paa hvem som har lert dem at det nytter aa tigge saann, nemlig alle de hvite turistene som synes litt synd i barna og vil vaere snille.. Akk. Jeg merker at jeg hvertfall har faatt sterkere meninger om hvordan man boer og ikke boer driv veldedighetsarbeid! Men, misforstaa meg rett det er bare en del av sannheten, ikke alle er saann. Men jeg skulle oenske at de kunne utnytte den oekende turismen her til aa styrke lokalsamfunnene.

Ellers, med unntak av visse slike frustrasjoner, saa har oppholdet saa langt vaert deilig. En dag tok di en okal baat utover til revene og snorklet. Det var helt fantastisk. Helt klart vann, og grunt nok til at det gikk an aa dykke helt ned til bunnen for aa se ordentlig. Det var nesten som i "Nemo", med anemonene som gnikket seg inntil tanghusene sine. Deilig med en saann helt barnslig ekte fasinasjon som resulterte i at jeg hoerte meg selv flere ganger utbryte (under vann) "OOIII!" :)

Men jeg maa si det, at det blir nok lenge til neste gang jeg feirer jul borte fra mamma sin julemiddag, Mary sin "himmelske munnfull" og pappa sin lutefisk! Julen er familietid, det kan jeg naa skrive under paa! Men saa skal dere vite, alle dere (familie og venner) der hjemme, at jeg merker mer og mer hvor mye jeg setter pris paa dere. Det er aarets viktigste juleerfaring, og den er fin aa ha med seg!

Naa skal jeg kaste meg paa stranden igjen, med sand mellom taerne og saltvann i haaret. Nei, jeg klager ikke :) Fotsatt god jul til dere. Stor klem fra meg 

Der er ikke til aa tro, men det naermer seg altsaa jul! Forrige uke varjeg i Kampala og moette alle de andre noske studentene i Oest-Afrika. Vi hadde litt over en uke med gruppearbeid og samtaler, og planlegging av informasjonsarbeidet vi skal gjoere naar vi kommer tilbake til Norge i mai.Jeg tror jeg kommer til aa ta kontakt med skoler og ha foredrag for barneskoleelever og kanskje noen i videregaaende. Hvis noen har noen gode tips, saa er det bare aa si ifra! Uken I Kampala var fin. Vi spiste god mat, var paa kino og saa Harry Potter (saa goey, saa goey!), var paa besok hos noen sjimpanser paa en oey paa Viktoriasjoeen. Etter en uke fylt av masse program, saa var det utrolig godt aa komme tilbake til Bushenyi. De norske laererne vaare som holdt kurset i Kampala, ble med oss for aa ha moete med sjefene vaare. Kvelden vi kom tror jeg de ble litt overveldet av all oppmerksomheten. Vi fikk besoek av den ene presten etter den andre (mange av de som vi deler kontor med), og til slutt kom biskopen I full habitt og lurte paa om turen hadde gaatt bra. Kan vel ikke si at jeg er i de indre sirkler hjemme, men det er vi altsaa her  Laererne ble til dagen etter, og saa satt vi alene igjen. Etter det har vi ikke hatt det saa travelt paa jobb, siden det er skolefri naa, saa vi har vaert hjemme og jobbet med oppgave som skal sendes til Norge paa fredag.

Sist skrev jeg om at vi kanskje skulle i bryllup, og det har vi naa vaert! Kirken hadde seks bryllup paa loerdag, og siden vi aldri har moett de vi skulle i vielsen til, saa maatte vi spoerre oss litt fram. Vi overvar foerste vielsen, gikk utenfor under den andre, og saa var vi heldig da det var vaart par som skulle vies etter det. Etter vielsen i katedralen var det fest paa senteret der vi bor. Alle (ca 350 gjester) fikk mat foer brudeparet kom. De spiste et annet sted sammen med sine naermeste. Saa satt alle gjestene mette og gode under et partytelt og ventet. To toastmastere vitset og hadde det morsomt, og innimellom spilte korpset. Vi har blitt gode paa saanne situasjoner der vi ikke forstaar baeret, noe som kommer godt med naar alt gaar paa et spraak vi ikke forstaar. Akkurat denne dagen var det en dame fra jobb som satt foran oss og oversatte vitsene, men det viste seg at jeg forstaar ikke ugandisk humor noe mer enn jeg forstaar spraaket, saa da var jeg like langt. Brudeparet kom og skar kaken og fikk gaver, og vi gikk saa snrt vi saa at noen andre hadde gaatt… Soendag var vi paa presteordinasjon som ogsaa var paa Runjankore, sermonien varte i fem timer (!). Nok en tolmodighetsproeve altsaa.

Etter en travel helg er vi utslitt og har hatt noen studiedager hjemme. I dag har vi vaert innom to skoler for aa se paa oppussingsprosjektene deres. Det er som sagt skolefri naa, og det var saa rart aa se alle klasserommene tomme. Vi fikk for foerste gang gaa I fred rundt aa kikke, uten tusen oeyne og foetter I helene. Nesten saa jeg foretrekker det siste…

Paa loerdag reiser vi til Mbale for aa vaere med paa en fotballeir. 21. reiser vi videre med buss til Tanzania (24 timer!), og saa feirer vi jul paa Zanzibar med de andre Act Nowerne i Uganda og Tanzania. Telefonen min fungerer ikke der, saa jeg skal skaffe meg nytt nr. For ferien. Legger det ut her, tilfelle noen vil melde en liten julehilsen  Klem