Helga

16. nov. 05: Beklager at jeg ikke har faatt oppdatert bloggen paa saa lenge. Internettilgangen har vaert need store deler av tiden, og i tillegg saa har strommen vaert ustabil pga reparasjoner paa linjene. Situasjonen er litt spesiell i Uganda disse dagene. De to siste dagene har det vaeryt opptoyer i hovedstaden, Kampala. Den mest poulaere av presidentkandidatene som stiller mot Muzeveni i aarets valg, ble arrestert paa mandag, og det broet ut opptoyer og braak i sentrum. Vi var paa konferanse i Kampala akkurat den dagen, men hoerte ikke saa mye mer enn at man ikke burde dra til byn. Saa fikk vi beskjed om at det var portforbud om kvelden, fra kl 21. Det hele var ganske fjernt, og vi merket lite til situasjonen. Vi reiste hjem dagen etter, og horte naar vi var kommet fram, at det hadde vaert nye opptoyer samme dag. Det er fint aa vaere tilbake her i Bushenyi. I dag har vi faatt vite at situasjonen har roet seg og at politi og militaere holder kontroll i byen. Saann er det i disse valgtider.

Helgen var ellers helt fantastisk. Matdroemmer gikk i oppfyllelse og vi la oss senere enn ti hvaer kveld  Det var fint aa treffe de andre norske som er her i Uganda.

I Bushenyi har ting virkelig begynt aa hende paa jobben naa. Vi holder paa med aa intervjue unger som har hjertevenner i Norge gjennom Stroemmestiftelsen. Det gaar fint med de eldste barna som gaar i 4. til 6. klasse, men de yngste har store problemer med aa forstaa hele engelske setninger i utgangspunktet, og naar vi i tillegg snakker helt annerledes enn laererne deres gjoer naar de snakker engelsk, saa er begge parter glade for aa faa litt hjelp til oversetting. Mange av ungene er saa utrolig flaue og sjenerte, men det er tydelig at de fleste synes det er veldig spennende aa snakke med oss. Men det skjaerer meg i hjertet med de mest nervoese barna. En jente jeg snakket med konsentrte seg saa hardt at jeg ikke paa noen maate fikk roet henne. Jeg kunne se pulsen paa halsen hennes gaa I 210! At det gaar an aa vaere saa skummel!? Det er nok bade begivenheten med at vi er hvite, og at de ikke har noen garanti for aa forstaa hva vi spoer dem om. Det er en stor opplevelse! Denne uken skal vi skrive inn alle intervjuene og lage tekster av dem. Saa tenker jeg vi skal ut I felten igjen neste uke.

Til helgaen skal vi kanskje til Lake Mburo og se paa sebraer og flodhester og krokodiller. Hvis ikke vi faa bi log sjaafoer til det, saa skal vi kankje aa se paa sjimpansene utenfor Ishaka. Maa begynne aa utforske litt naa, naar vi er mett paa storbylivets gleder og Bushenyis faa helgeaktiviteter. Men det er fremdeles godt aa vaere her, og vi kaller det naa hjem. I gaar moette vi noen kjente naar vi kom av bussen, og de sa: -velkommen tilbake, og vi sa: -det er godt aa vaere hjemme igjen. Misforstaa meg rett: jeg savner dere alle. Dere er velkommen hjem til meg og Vigdis 

19.nov.05: Ja, sist jeg proevde aa oppdatere saa kom jeg selvsagt ikke inn paa bloggen min. Naa er det helg og vi niter fritiden. Imorgen tror jeg vi reiser aa se paa sjimpansene. Paa torsdag fikk jeg verdens stoerste pakke fra mine vidunderlige foreldre, med alskens godsaker i, saa i gaar lagde jeg broeddeig med en gang jeg kom hjem fra jobb. Den hevet fint og alt saa bra ut, men saa gikk stoemmen… Sukk. Jeg trodde broedet var tapt sak, men saa kom vi paa at noen hadde fortalt oss at noen de kjente hadde lagd broed paa kullovn en gang (ja, sikre kilder dette!). Vi hadde ikke noe aa tape, sa vi fyrte opp kullovnen paa trappen vaar. Naar deigen var hevet og etterhevet satte vi kjelen med deig i oppi en store kjele med steiner i bunnen, og la lokk over. Og kan dere tenke, en og en halv time senere hadde vi deilig nybakt luftig broed. Og det beste var at vi hadde baade baconost og vossafaar til paalegg 

Naa har vi nettopp vaert innom en av sydamene i byn for aa bestille hvert vaart skjoert (til 24 kroner per stykk!). Vi er nemlig invitert paa avslutningsfest for den avtroppende biskopen og konen (Joy, som er sjefen vaar). Har ogsaa nesten blitt invitert i bryllup i begynnelsen av desember. Det hele begynte med at de paa jobb syntes det var rart at vi ikke hadde smakt ugandisk hvitsaus. “har dere aldri vaert i bryllup?” Det er visst der de spiser hvitsaus. Nei, sa vi, og saa var vi plutselig invitert i bryllupet til kameraten til han ene, saa vi hvertfall fikk smakt den sausen. Det blir spennende. Hej saa lenge!